Føler du deg annerledes enn de rundt deg?

onsdag 22. februar 2017

Inntrengeren

Jeg har gruet meg i flere uker, og i dag har jeg vært hos en venninne for å glemme hva som skulle skje. Vi fikk besøk i kveld.

Min kjære bror fant ut at det å finne seg en kjæreste som bor 7 timer unna var en god idé. (sarkasme) I dag kom hun da altså, og jeg har unngått henne så langt. Jeg vet det er teit, men jeg vil hun skal pakke sakene og ha seg hjem. Hva vet vi om denne jenta?! Hva vet hun om meg? Hvorfor vil hun være sammen med broren min? Kommer de til å slå opp, så han blir lei seg?

Jeg HATER FORANDRING, og det at en 17-år gammel jente skal sove i samme seng som broren min er ufattelig. De kommer sikkert til å gjøre ting jeg ALDRI vil høre noe om.

Broren min er supersnill, og jeg skjønner jo at hun synes det, men jeg er redd han skal bli såret. Disse såkalte langdistanseforholdene fungerer aldri. Jeg fatter ikke at de ikke kan se logikken og bare avslutte før noen blir såret... Det er vel for sent til det. *sukk*

Jeg forstår at min brors forhold ikke har noe med meg og gjøre, og at jeg ikke er inne i hjernen deres. Den er overfylt av tanker om hverandre og greier. Greia er at det påvirker meg veldig sterkt. Det at noen jeg ikke kjenner sover i rom ved siden av meg i HUSET VÅRT, er helt forferdelig. Som om noen tar favorittgenseren mormoren din strikket til deg, og river den i fillebiter mens du ser på.

Angsten er så sterk i meg, og jeg vil bare gråte hele tiden. Jeg har skadet meg selv flere ganger i dag noe som gjør meg sint og fortvilet fordi jeg var over 2 uker uten. Hele greia pusher meg over en slags kant, og jeg klarer ikke stoppe det. Jeg vil så fryktelig gjerne bare synes det er greit og fint, men jeg klarer ikke. Det er som om det setter seg fast som et virus i kroppen min.

Den største frykten jeg har er at broren min skal endre seg. Jeg har opplevd tidligere at noen har endret seg når kjæresten kom på besøk, og det var uutholdelig. Alle situasjoner jeg er gjennom har jeg lært meg. Hva jeg skal si, hvordan oppføre meg, akkurat som å programmere en robot. Problemene kommer når noe endrer seg. Programvaren har ikke en sjanse til å prosessere informasjonen, og det kommer den ene feilmeldingen etter den andre. Uten hjelp bryter hele roboten sammen til en livløs skraphaug. 

Poenget er, jeg har en inntrenger i huset mitt, men politiet har tatt ferie. Jeg har ingen jurisdiksjon og kan bare sitte som en annen tøy-dukke og følge med på forestillingen.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar