Robot

Jeg kjenner absolutt ingenting. Fullstendig blank. I dag fikk jeg en fin femmer på tentamen, noe som var fint. En halvtime før timen på BUP ringer de, og forteller at timen er avlyst. Og at den kanskje blir i morgen. Jeg tviler sterkt på det. Klar over at det kommer til å overfalle meg senere, så tar jeg ikke tak i hva jeg føler. Det tar så utolig mye energi å i det hele tatt tolke hva jeg føler. Jeg er ikke glad, men jeg smiler. Tygger på genseren min og vandrer rundt midt på natten. Det er ingen tårer som kommer, ikke sinne. Ikke sorg, ikke glede. Ingenting.

Det er bedre å føle. Man tror det ikke før man opplever å ikke gjøre det. Man føler seg umenneskelig. Som en produksjonsfeil. BUP har sviktet meg så uendelig mange ganger. Jeg lar dem bare hamre i vei til jeg er skrapmetall.